Velkommen til VK1 Underdyne. Vi skal her ta for oss praktisk bruk av denne fantastiske innretningen som holder stumpen varm og lommeboken slank. Det blir anledning til å kjøpe pølser og kaffe i kiosken i pausen. Hvorfor de har valgt å plassere kiosken i pausen vet jeg ikke. Nok om det. Til saken:
En underdyne, eller underquilt på nynorsk, er, som forklart på grunnkurset, en dyne som henger under køya. I motsetning til andre løsninger for underisolasjon ligger man da uten noe mellom seg og hengekøya, for maksimal komfort. Og det er viktig!
De fleste underdyner har et todelt opphengssystem, bestående av primær- og sekundæroppheng. Førstnevnte, øverst på bildet ovenfor, består av en lang gummiline som er trukket gjennom kanaler på begge langsidene på dyna. Sistnevnte, nest øverst på bildet, av en kortere gummiline i hver ende. Den nederste strikken på bildet snurper enden på dyna sammen. Dette kommer vi til.
På endene er både primær- og sekundæroppheng festet på køya ved hjelp av små karabinkroker eller, som på avbildet dyne, quilt hangers fra Tato gear.
Primæroppheng
Primæropphengets oppgave er å løfte dyna opp. Dyna må henge tett oppunder hengeren for å fungere. Er det så mye som et bittelite mellomrom vil ikke dyna holde bakstykket så varmt som det burde være. Derfor stiller man inn primæropphenget slik at underdyna, uten noe i, henger høyere enn køya. Som illustrert på bildet over. Det skal være ganske stramt.
Sekundæroppheng
Sekundæropphengets oppgave er å strekke dyna ut i lengderetningen og sørge for at den ikke siger på midten, og plassere den langsetter køya. En enkel justeringsmekanisme, bestående av en Line-lok eller tilsvarende, er gjerne sydd fast på dyna for å forenkle dette. Noen dyner, vanligvis lettere «sommerdyner» eller 3/4-lange dyner, kan ha et sekundæroppheng som er knytt fast på dyna og festet i primæropphenget med justerbare klemknuter. Det kan, uansett type, lønne seg å slå et lite slippstikk på strikken når du har fått justert dyna dit du vil ha den.
Endestrammere
Det mest fiklete med underdyner er endestrammerne. Disse skal sørge for at det ikke kommer luft inn mellom dyne og køye på endene. For å fungere må de strammes hardt nok til å sitte tett, men ikke så mye at de deformeres. Akkurat passe, altså. For å få til dette må man ligge i køya samtidig som man justerer dem, og for de fleste av oss vil det kunne by på problemer å være to steder på en gang. Derfor kan det være svært tidsbesparende å få noen til å ligge i køya for deg mens du justerer eller, kanskje mest behagelig, få noen dynekyndige til å justere mens du ligger i køya. Ta gjerne med noen forfriskninger.
Dynekroker
Dersom køya har dynekroker hektes primæropphengsstrikken i disse over der man har hodet og føttene. Jobben deres er å sørge for at dyna holder seg over skulder og føtter selv om man beveger på seg i løpet av natten. På en køye med innebygget myggnett er disse svært nyttige, da man slipper å måtte åpne myggnettet for å justere dyna. På en åpen køye er de nok mest et tegn på latskap. Bruker jeg dem på åpne køyer også? Ja, det gjør jeg.
Leverandører:
I motsetning til tidligere artikler så er disse leverandørene oppgitt som anbefalinger, ikke bare eksempler. Alle på lista leverer svært god kvalitet og har utmerket kundeservice. Loco Libre anbefales så lenge man har veldig god tid.
Oppsummering
En underdyne er, for de fleste, en stor komfortoppgradering fra liggeunderlag, men kan oppleves som komplisert og fiklete til å begynne med. Det kan også føles som mye penger å bruke på noe man kanskje ikke vet helt hva er. Jeg håper denne forelesningen har gjort det litt klarere hva en underdyne er og hvordan den brukes, og ønsker med dette alle elever en varm stump og et behagelig heng!
PS: På en køye med fastmontert mønesnor holder det som regel å justere dyna første gang man bruker den. Har man ikke mønesnor vil man normalt måtte justere den for hvert heng. For maksimal komfort, bruk mønesnor ™
