Noen ganger…

Noen ganger er gode ideer ikke fullt så gode når det kommer til (tøy)stykket. Jeg tenkte som så, at i stedet for å bruke ridgeline quilt hooks fra dutch så kunne jeg sy et trekantet stykke med to kroker på fast i hver ende av køya, over mønesnora. På denne måten ville det bli penere å se på og, ikke minst, sitte fast på køya slik at de ikke kunne forsvinne dit hvor kulepenner og enkeltsokker drar for å dø.

Vel, det fungerte overhodet ikke! De var et lite helvete å få til å henge på hver sin side av køya, og de dro seg oppover mot festepunktene slik at de ikke gjorde noen nytte i det hele tatt. Det verste var kanskje at de endret formen på køya slik at jeg fikk en opphøyning under leggen (calf ridge), noe som er forferdelig ubehagelig. Så da var det bare å sprette opp… Man lærte ihvertfall litt, og det er alltid jo bra.

Turfølget hadde falt hen til sykdom og tæring denne dagen, så jeg tok meg bare en liten luftetur på egen hånd, med enkel bespisning fra Real og bekafning fra Nescafe, nokså tregt og røykfullt levert av fiskebolleovnen min og litt rå ved. Denne hadde for anledningen pyntet seg med ny kjelestøtte fra Eldorado og kjelesett i kvalitetsaluminium fra Biltema.

Jeg har litt delte meninger om denne brenneren… Med tørr ved er den helt super. Den ryker nesten ikke, det blir nesten ikke sot på kjelen, og den koker opp en halvliter vann på overraskende kort tid. Med rå ved koker den nesten ikke opp vann,  det blir nesten så man ikke finner kjelen i sotet, og den ryker nok til å kommunisere med indianarane i Amerika. Ein får sjå om dei kjem eller ikkje. Derfor har jeg begynt å ta med en liten spritbrenner og drivstoff til den i reserve – og da kan jo egentlig Bjellands special stove bare bli igjen hjemme… Man får se. Det er jo litt moro å brenne pinner, og det lukter mye bedre enn sprit, så kanskje den får bli med noen turer til.

I alle fall var det godt å komme seg ut og søle litt Real på seg i hengekøya. Vurderer å overlate spising i køya til Shug heretter. Kanskje.