Da fikk man tatt med Sukkererta, som den nå heter, ut i skogen for et prøveligg. Nei, ikke den typen ligg. Makan. Komforten er det ikkenoe å si på, sånær som at det blir en del løst stoff på sidene når myggnettet ikke er på. Og myggnettet har jeg jo ikke sydd ennå, så da får det være som det er og bli som det blir så lenge. Lengde og bredde på køya er akkurat som de skal være og stoffet, Robic XL fra ripstopbytheroll, er svært behagelig. Lakrisbåten er i samme stoff med samme mål, så ingen overraskelser der 🙂
I og med at jeg skal ha et avtagbart myggnett, og kanskje et vindskydd til vinterbruk senere, på køya så er det sydd glidelåser i sidene og «hetter» på endene.
Disse hettene skal tette over og rundt myggnettet der åpningen på glidelåsene er så ingen kryp skal kunne krype inn slik kryp kryper. Jeg var litt engstelig for at de ble for korte til å tette bra nok, men det ser ut til å fungere tilfredsstillende. Uansett lager jeg dem nok litt lengre neste gang.
Stykket fra hettene mot opphenget er sydd sammen med en enkel søm innvendig. Ingen grunn til å overkomplisere ting… 
Det ble stoff igjen til en liten utstyrskøye på den ene enden og en klespose på andre enden. Utstyrskøya legger jeg klær og utstyr jeg vil ha lett tilgjengelig om natten og når jeg står opp godt utpå formiddagen, som det seg hør og bør en latsabb. Friluftsentusiast, mener jeg.
Klesposen brukes til å pakke pysjen i. Altså ett sett tørt undertøy til å sove i. Den er festet i en d-ring som er sydd fast i endekanalen på den ene siden og med en avtagbar krok i den andre enden. Kroken festes i d-ringen når posen ikke er i bruk, og hektes på mønesnora for å holde den åpen.
Her skimtes ett av de tre underdynefestene. Denne løsningen holder underdyna oppe på siden hvor man har hodet og føttene, slik at den følger kroppen bedre når man ligger diagonalt i køya. Det fungerer utmerket.
Har man vært igjennom det viktigste da, tro? Da er det vel på tide å ta seg en hvil i køya… På gjensyn!
