Førti, feit og ferdig på fisketur i finvær

Det er ingen hengekøyer i denne artikkelen. Beklager. Ikke fisk, heller. Men våte støvler, tørr humor og ny pers i allitterasjon er det, så heng med!

En gang i året, normalt i juni måned, drar jeg og en kompis på hytta hans på fjellet og later som vi er unge og spreke friluftsmenn. Det innebærer som regel fiske, tullprat og innslag av flytende næring. Sistnevnte avtar i mengde og tiltar i pris for hvert år, noe jeg antar er et tegn på at man er på vei over toppen i høy hastighet.

Som man kan utrede av bildet var det rikelig med vær på turen, både vertikalt og horisontalt. Det sies at dette skal være bra fiskevær, men det tror jeg er mest for å holde moralen oppe når man er våt og kald.

Da turfølget er direktør, disponent, karrieremenneske eller noe slikt, og trolig kan komme og gå som han vil, så var han allerede på hytta i Espedalen med en voksenbrus i hånda og trolig flere innabords da jeg ankom fredag kveld. Det var blitt ganske sent, så det var ikke så mye annet å gjøre enn å spise, ta seg et lite glass med noe dyrt i og ta kvelden.

Direktøren er ikke så begeistret for å stå opp om morran, mens jeg gjerne våkner før hanen galer enten jeg vil eller ikke, så lørdags formiddag ble for det meste brukt til å lese kart og høre på snorking. Når de døde omsider oppsto surra vi oss inn i diverse moderne og umoderne plastikk, lær og gummi for å holde været ute, klemte oss inn i Golfen min og tok veien litt opp i veien i Peer Gynt-veien. Parkerte et stykke før bommen, da vi er gjerrige gamle gubber begge to, og ruslet i noe sedat tempo, med ville fantasier om diger ørret til middag, opp i fjellet mot Bingsbua og vannene rundt .

Ganske godt sig til å være førti, feit og ferdig. Jeg er kun trettini, så jeg går bak og følger med i tilfelle hjerteinfarkt, full bleie, eller andre geriatriske kriser.

Regnponcho levert av O.B.Wiik. Neida. Det var en tjukkasvits. Den er fra Fjellreven.

Vi fisket oss fra Bingsbua og sørøstover og fikk opptil flere kilosfisker i hvert vann, men siden kameraet lå i bukselomma så fikk jeg dessverre ikke tatt bilde av dem. Eller noe. Mulig jeg må jobbe litt med fiskeskrøneferdighetene. Det ble biff til middag…

Neste dag valgte jeg å ikke vente på at Direktøren skulle våkne, men tok meg heller en befaringstur til området mellom Slangen og Sikkilsdalen for å utrede mulighetene for fremtidige hengekøyeturer. Det var rikelig med trær der, så mulighetene anses som gode. Været var mye triveligere denne dagen, og det var riktig koselig å surre rundt uten noe mål.

Ett og annet insekt var det også, og når jeg sier «ett og annet» mener jeg j*vlig mange. De ville ikke være med på bildet, så jeg overlater til ansiktsuttrykket mitt å gi inntrykk av hvor mange det var.

Så hadde turfølget oppstått, og vi avtalte å møtes ved Slangen for litt kosefiske før hjemreise.

Den obligaturiske kaffen:

Og det var det hele.

Nei, det var det forresten ikke… Etter at jeg la ut dette eposet, kontaktet Direktøren meg og ba meg presisere følgende:

1. Vi fikk fisk begge to
2. Forfatteren la seg klokken 2115 (han sjekket tydeligvis), og Direktøren dro på fest. Derfor litt sen start på søndag. (Den sene starten på lørdag sa han ikke noe om, men det var sikkert fest da også. Rene Ibiza oppi Espedalen, visst.)

På gjenheng.