Det finnes en dal, cirka midt mellom Dovre, Folldal, Dovrefjell og Rondane. Den heter Grimsdalen og er, objektivt sett, en av landets vakreste seterdaler. Subjektivt sett er den på en klar førsteplass.
At jeg tilbrakte sommerferiene med familien her fra ca halvårsalderen til jeg ble gammel nok til å kjøre moped kan ha noe med saken å gjøre, men jeg er ikke kjent for å være noen sentimental type så jeg velger å påstå at jeg bare har rett. Og sånn er det. Min blogg.
I alle fall har jeg de siste årene passet på, i det minste, å reise innom dalen en gang i løpet av ferien. I fjor ble det en uke, i år bare en liten sving innom på vei hjem fra Femundsmarka. Jeg ankom nokså sent så førsteprioritet var å finne leirplass, ikke å fotografere. Beklager igjen. Noen bilder til Deres forlystelse ble det da allikevel.
Det er bare, såvidt meg bekjent, ett område i dalen som egner seg for henging og det er i den østlige enden av dalen på sørsiden av Grimsa. Her er det et fint, lite skogområde med en del fin furu. Og så mye reinlav at det ser ut som det har snødd. Ganske fint. Man kan parkere ved bommen på vei inn i dalen eller, som jeg valgte å gjøre denne gangen, ved avkjøringen fra RV27 hvor det er en liten parkeringsplass/rundkjøring med et sånt kart på stolpe. Det står sikkert noe spennende på det, men jeg har ikke tatt meg tid til å sjekke ennå. Kanskje neste år.
Fra parkeringen går man sørover, langs en gammel vei, ned til Gammalbrue og krysser elven der. Derfra går det en sti langsmed elven vestover.
Et lite stykke innover krysser man en gammel, avviklet, DNT-sti som sørover fører inn i Dørålen, en annen flott dal. Nordover fører den over brua ved Øvre Fallfossen og inn til Grimsdalsvegen. Stien står ikke på UT-kartet lenger, men merkingen er fortsatt synlig på deler av den.
Det ble slått leir et lite stykke forbi tidligere nevnte sti. Middag ble fortært og horisontaldiagonalen inntatt. Sloknet som et lys, og våknet til soloppgang dagen etter. Hadde jeg hengt opp køya riktig vei så hadde jeg nok sett soloppgangen også.
Jaggu var det rim på tarpen igjen. Jeg vet ikke hva som feiler meg, men det er noe som gjør meg ordentlig begeistret. Er det noen blant de tre leserne mine som er psykolog og har en diagnose til meg? Diagnoser er visst veldig trendy for tiden, så jeg kunne godt tenkt meg en.
Ikke mye, men nok til å glede en enkel sjel.
På vei tilbake tok jeg den gamle DNT-stien over fossen og fulgte Grimsdalsvegen til parkeringen.
En liten kafferast ved Grimsa på vei gjennom dalen og så ble støvlene byttet ut med joggesko og snuta vendt hjemover.
Og det var alt jeg hadde for i dag.
Vi henges!
