Det var i det herrens år 2020 at noen som het Rona sørget for at alle utenlandsreiseprivilegier ble inndratt. Dette førte til at de som normalt ville ha tilbragt tre uker sydens i snyden nå skulle ut i norges natur for å gjøre hærverk, lage skogbrann, bæsje på stien og kanskje brekke et bein eller to. Altså ble man nødt til å være noe mer kritiske til valg av turområde enn man ellers ville vært.
Så. Fantes det et fint område som bermen ikke ennå hadde oppdaget? Kanskje med en elv egnet for uerfarne padlere? Jeg hadde jo en forferdelig dyr badering som aldri hadde sett en elv liggende i boden. Når jeg tenker meg om har jeg heller aldri sett en elv liggende i boden, men det er ikke poenget her! Etter en del grubling og ekskludering av alle områdene Monsen har besøkt på tv satt jeg igjen med tre elver jeg følte passet ferdighetene: Grimsa, Atna og Sølna. Da Grimsa går gjennom en både folksom og fesom seterdal, og Atna går langs en hovedvei ble Asbjørn og jeg enige om at Sølna nok ville være det fredeligste alternativet.
Planen var da å parkere Asbjørns bil ved Sølenstua og kjøre min til brua ved Storlægda for sjøsetting. Av båtene, altså. Ikke bilen. Den er riktignok litt bulkete og garantien er snart utløpt men den er jo fortsatt verdt noen kroner. Dessuten er det dårlig stil å dumpe slikt i naturen. Man tar med søpla når man drar… Derfra skulle vi bruke en ukes tid på å padle oss ned til Sølensjøen for så å padle eller gå til Midthåen, avhengig av vær og føre, og så rusle uthvilte, velduftende og med nylagt hår ned til Sølenstua. Flott plan, ikke sant? Men akk:
Land Roveren til Asbjørn valgte, dagen før avreise, å ta sin egen lille Brexit og erklære uavhengighet fra bensinpumpa si. Dette var en ordentlig flue i suppen, men jeg tenkte så at hvis min onkel Viggo, i Riktig Gamle Dager, hadde fått med seg tre personer, hund, hustelt og bagasje for flere ukers opphold i fjellet i en Opel Kadett så burde da saktens jeg klare å stappe to mann, hund og bagasje for en uke i en litt bulkete Golf! Plan B ble da som følger: Avreise ble utsatt med en dag. Padleturen ble kortet inn så ilandstigning ville gjøres ved Sølenkroken, og derfra skulle vi ha to dager med rolig rusling på grusvei tilbake til bilen. Det lot også til å være enda mindre strevsomt enn den opprinnelige planen, og det kan man like!
Føljetongen fortsetter i neste fengende kapittel: «Hvordan rygge med henger», eller «Med badering i Sølna – dag 1». Det er ikke helt avklart ennå og jeg tar helst ikke så store avgjørelser før jeg må. Takk for tålmodigheten så langt, og på gjenheng!
Fantastisk blogging!
Mange takk 🙂