Det finnes, i hovedsak, to typer gode netter. Den ene, og kanskje foretrukne, innebærer lite søvn og mye uanstendig aktivitet. Den andre, nest beste typen, innebærer uanstendig lang, dyp, uavbrutt søvn. Denne natten var heldigvis, med tanke på selskapet, av sistnevnte type.
Jeg tok kvelden relativt tidlig, da det var evig lenge siden sist jeg hadde sovet i køya og jeg gledet meg som en julenisse på kjerringa. Hva? Å. Guttunge på julaften. Men jeg dømmer ingen. Aller minst julenissen, for det er han som skaffer meg underbukser og raggsokker. Så. Ca 11 timer senere ble jeg vekket av en pelsdott med hengekøyetjukkasfetisj og en turkompis som hadde blitt lovet egg og bacon. Uten denne uhøflige forstyrrelsen hadde jeg nok klart et par timer til.
Egg og bacon, og fisk, om man orker å fiske – mer om dette senere – blir gjerne best om de stekes. Det er vanskelig på en fancee feest, og etter å ha gått overraskende og ubeleilig tom for gass på Hardangervidda året før ble det besluttet at bensin skulle bli drivstoffet på denne turen. Jeg er langt fra komfortabel med å ikke ha med spritbrenneren, men noen ganger må man bare tvinge seg utenfor komfortsonen. Som når jeg kjører forbi et gatekjøkken, for eksempel.
Sjøsetting skjedde, uten større utfordringer, i 12-tiden. Tyri hadde ikke helt funnet sjøbeina sine ennå men hun kom seg forholdsvis lett oppi kanoen og virket en god del mindre stresset enn ved forrige sjøsetting. Fremgang! Det var forferdelig varmt, og det ble vannet caps og glemt solkrem titt og ofte denne dagen. Padlingen gikk, i likhet med forrige etappe, relativt uanstrengt med en passelig blanding av artige stryk og rolige partier. Det er mulig Asbjørn er uenig men dette er, igjen, min blogg. Deler av strekningen vi padlet kan beskues i videosupplementet nedenfor.
Det begynte etter hvert å føles veldig riktig med leir, helst i skyggen, og da vi på ettermiddagen en gang skuet en relativt flat, tørr flekk med fine furutrær rett ved elven hoppet vi lett og elegant i land. Det føltes ihvertfall lett og elegant, men det er mulig begge to hadde solstikk. Vel i land ble det rullet ut liggeunderlag, rullet av padletøfler, klaget på tobakkskvaliteten nu for tiden, inntatt horisontalstilling og glemt solkrem igjen. Var jeg solbrent når jeg kom hjem, spør du? Ja. Det var jeg.
På grunn av varmen ble resten av dagen stort sett tilbragt som illustrert på bildene over. Vi var inne på tanken om å fiske litt, men det var egentlig slitsomt nok å bare ligge stille uten å renne bort og ingen av oss hadde spesielt lyst på noe annet enn vann. Helst med isbiter og sitron. Og Gin. Og Tonic. Når jeg tenker meg om hadde det egentlig ikke vært så nøye med vannet.
Følj med i neste del av tongen: «Hvorfor er humla så bitter, er det fordi den ikke kan fly?», eller «Med badering i Sølna – dag 3».
