Så fikk man gjort plass i almanakken til en liten luftetur igjen, denne gang i østmarka. Med hengekøye, kaffe, wiener på termos og et utpreget fokus på komfort i leir. Et lite innslag av tæring og fantomsmerter var det også, men ikke noe som gikk ut over humøret.
Det skal nevnes at begrepet «komfort i leir» tolkes litt forskjellig av undertegnede og turkompanjongen. Oppsettet mitt er jo uhorvelig behagelig i utgangspunktet, selv om det er lett, så for min del ble det til å ta med Trangia’n i stedet for spritbrenner og titankjele. Ca 600g ekstra på kjøkkenet og litt over 200g ekstra i drivstoff.
Turkompanjongen gikk noe mer entusiastisk til verks… 22cm tykt liggeunderlag i størrelsesorden king-size og en svært romslig gapahuk fikk duge som krypinn på denne turen. Nå tror jeg noen på lettpakkeforumet fikk både midtskill og flass… Det ble rapportert om svært høyt komfortnivå.
Alex viser med stor autoritet og pumpe i hånd hvor liggeunderlaget skal plasseres for optimal komfort.
Jeg flottet meg med en asymmetrisk sommertarp i anledning finværet. Det er litt tidlig på året for denslags frivoliteter, da den gir like mye ly for vinden som et lommetørkle, men den tar seg godt ut og det er det som teller.
Man vet det er komfort i leir som står i sentrum når pumpa til liggeunderlaget må pakkes utenpå sekken.
Og, til sist, et lite bilde av Sukkererta, som den har blitt hetende, på sin første utflukt. En svært likandes hengekøye nå og forhåpentligvis enda bedre når den får myggnettet sitt. Det kommer en egen artikkel om detaljene på denne etter hvert, for spesielt interesserte.
Vil en tur i femundsmarka være en grei måte å sjekke om myggnettet holder mål på, tro?
Denne utflukten var preget av litt redusert allmenntilstand, muligens forårsaket av overkonsum av lakrisbåter kvelden før (jeg prøver å slutte å snuse, don’t judge me!), men man gjorde det beste ut av det og alt i alt ble det en fin tur.
Heng gjerne med neste gang 🙂
