En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den bardunerer sine tarper. -Gandhi. (Fritt etter hukommelsen.)
Jeg var litt usikker på hvordan bardunfestene på vintertarpen ville holde under belastning, da de virket litt i tynneste laget, og i stedet for å vente til noe kunne ryke så byttet jeg dem rett og slett ut med en gang. Beastee Dee-ringer og 1/2″ grosgrain sydd sammen med boks og krøss burde tåle det meste (sa folk). I tillegg skulle tuppen på de fleste gåstaver passe rett igjennom hullet i D-ringene. Ikke mine, selvfølgelig, men de fleste. Og man får da alltids jukset til noe.
Handlet 2mm gul bardunsnor av polyester og strammere av samme type som jeg har på hilleberg-teltene mine (ja, noen ganger fins det ikke trær å henge i og da må man nøye seg med telt) på cleats.co.uk. Er svært fornøyd med både form, farge og funksjon. Snorene syns godt både mot snø og skogbunn, og strammerne kan betjenes enkelt selv om man er bevottet eller kald og følelsesløs. På fingrene. Ikke emosjonelt.
Neste punkt på programmet blir å sy på fester til en teltstang på midten, eller en på hver ende hvis jeg føler meg litt vill og gæærn, så den holder seg oppspent selv om den skulle snø ned i løpet av natten.
Heng med i neste episode 🙂